Nynorskordboka
forlate
forlata
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forlataå forlate | forlet | forlet | har forlate | forlat! |
| forlèt | forlét |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forlaten + substantiv | forlate + substantiv | den/det forlatne + substantiv | forlatne + substantiv | forlatande |
Opphav
frå lågtysk ‘la fare, fjerne seg frå’; av for- (2Tyding og bruk
Faste uttrykk
- forlate seg påvere viss på;
lite på- det kan du forlate deg på at eg skal!