Nynorskordboka
far 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit far | faret | far | fara |
Opphav
norrønt far; samanheng med fare (2Tyding og bruk
- spor, merke, avtrykk (særleg etter føter eller køyretøy)
Døme
- far etter rev;
- følgje faret etter nokon