Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

båre 1, bår

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei bårbårabårerbårene
ei båre

Opphav

norrønt barar, barir, bǫrur, av lågtysk bare; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. berereiskap av to parallelle stenger samanbundne med noko som tener til bereflate
    Døme
    • leggje den skadde på båra
  3. Døme
    • leggje ein krans på båra