Bokmålsordboka
dannelse
substantiv hankjønn
danning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dannelse | dannelsen | dannelser | dannelsene |
| en danning | danningen | danninger | danningene | |
| hunkjønn | ei/en danning | danninga | ||
Betydning og bruk
- det å danne
Eksempel
- dannelse av en ny regjering;
- dannelse av skyer på himmelen
- resultat av en dannelse (1)
Eksempel
- en sterk dannelse;
- trådformede dannelser i cellene
- som etterledd i ord som
- nydannelse
- sprekkdannelse
- tilegnelse (1) av kunnskap, viten og erfaring gjennom oppdragelse, utdanning og sosialisering
Eksempel
- bidra til læring og dannelse;
- programmet bidrar til folkeopplysning og dannelse
- resultat av dannelse (3) som kjennetegnes av innsikt i vesentlige temaer og en verdensvant framtreden;jamfør allmenndannelse
Eksempel
- mangle klassisk dannelse;
- vise alminnelig dannelse;
- moralsk dannelse