Bokmålsordboka
bygd
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bygd | bygden | bygder | bygdene |
| hunkjønn | ei/en bygd | bygda | ||
Opphav
norrønt bygð; av byggeBetydning og bruk
- landområde med mer eller mindre spredt bosetning som utgjør en naturlig enhet
Eksempel
- bygda har mange gårder;
- vokse opp på bygda
- sentrum i en bygd (1)
Eksempel
- dra ned i bygda for å handle;
- han flyttet ned til bygda
- styringsenhet i et landområde;
Eksempel
- ordføreren i bygda
- i bestemt form entall: folket i en bygd
Eksempel
- hele bygda vet det
Faste uttrykk
- komme på bygda
- om eldre forhold: bli forsørget av fattigkassa
- komme på folkemunne;
bli sladret om