Artikkelside

Bokmålsordboka

bukt

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen buktbuktenbukterbuktene
hunkjønnei/en buktbukta

Opphav

fra lavtysk; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tauet slo bukter
  2. ring av oppkveilet tau;
    større løkke av tau
  3. bred innskjæring av sjø i land;
    jamfør havbukt
    Eksempel
    • båten ligger fortøyd inne i bukta

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    overtaket
    • media får bukta og begge endene fordi de kan velge ut hva som skal vises;
    • staten har bukta og begge endene;
    • bankene sitter med bukta og begge endene
  • få bukt med
    få has på;
    overvinne
    • bukt med en sykdom