Artikkelside

Bokmålsordboka

bøyning, bøying

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen bøyingbøyingenbøyingerbøyingene
en bøyningbøyningenbøyningerbøyningene
hunkjønnei/en bøyingbøyingabøyingerbøyingene
ei/en bøyningbøyningabøyningerbøyningene

Betydning og bruk

  1. det å bøye (3, 1) eller bli bøyd
    Eksempel
    • gjøre noen bøyninger hver morgen;
    • materialet må varmes opp for å få til bøyningen
  2. i fysikk: det at lysstråler bøyer av fra den rette linja når de passerer kanten av en ugjennomsiktig ting;
  3. i språkvitenskap: måte som et ord kan bli bøyd (3;
    system av de formene et ord kan få når det blir bøyd;
    Eksempel
    • øve på bøyning av sterke verb