Bokmålsordboka
bøyning, bøying
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bøying | bøyingen | bøyinger | bøyingene |
| en bøyning | bøyningen | bøyninger | bøyningene | |
| hunkjønn | ei/en bøying | bøyinga | bøyinger | bøyingene |
| ei/en bøyning | bøyninga | bøyninger | bøyningene | |
Betydning og bruk
- det å bøye (3, 1) eller bli bøyd
Eksempel
- gjøre noen bøyninger hver morgen;
- materialet må varmes opp for å få til bøyningen
- i fysikk: det at lysstråler bøyer av fra den rette linja når de passerer kanten av en ugjennomsiktig ting;