Bokmålsordboka
bruddfasthet, brottfasthet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en brottfasthet | brottfastheten | brottfastheter | brottfasthetene |
| en bruddfasthet | bruddfastheten | bruddfastheter | bruddfasthetene | |
| hunkjønn | ei/en brottfasthet | brottfastheta | brottfastheter | brottfasthetene |
| ei/en bruddfasthet | bruddfastheta | bruddfastheter | bruddfasthetene | |
Betydning og bruk
største mekaniske påkjenning et materiale tåler før det brister;