Bokmålsordboka
virvel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en virvel | virvelen | virvler | virvlene |
Opphav
jamfør norrønt hvirfillBetydning og bruk
- rask bevegelse som går i ring
Eksempel
- strømmen laget virvler i elva
- lyd som en får når en bruker stikkene i svært raskt skifte på en tromme
Eksempel
- slå virvler på tromma
- i anatomi: hver av de ringformede knoklene som danner ryggraden
- punkt på hodet der håret deler seg til alle sider
Eksempel
- ha en virvel i håret
- hår på virvel (4)