Bokmålsordboka
vakthund
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vakthund | vakthunden | vakthunder | vakthundene |
Betydning og bruk
- hund som er lært opp til eller egner seg til å holde vakt (1, 1);
- i overført betydning: person eller institusjon som passer på og melder fra dersom noe er galt;