Artikkelside

Bokmålsordboka

vakt 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen vaktvaktenvaktervaktene
hunkjønnei/en vaktvakta

Opphav

fra lavtysk av samme opprinnelse som II vake, våke

Betydning og bruk

  1. det å vokte, passe på, verge
    Eksempel
    • holde vakt (over noe);
    • sitte, stå på vakt;
    • gå av, på vakt;
    • dr. Johnsen har vakt i kveldtjeneste
  2. tidsrom da det holdes vakt
    Eksempel
    • ettermiddagsvakt, kveldsvakt, nattvakt;
    • døgnet er delt i seks vakter;
    • ta siste vakt
  3. sted, lokale der det holdes vakt
    Eksempel
    • melde seg i vakten
  4. person som holder vakt
    Eksempel
    • dørvakt;
    • snike seg forbi vakten;
    • gå, stå vakt;
    • sette ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasselig (og mistenksom) mot
    • vi må være på vakt mot forsøk på svindel