Artikkelside

Bokmålsordboka

vakt 1

substantiv hokjønn eller hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen vaktvaktenvaktervaktene
hunkjønnei/en vaktvakta

Opphav

fra lavtysk, beslektet med våke

Betydning og bruk

  1. det å våke eller vokte;
    det å holde utkikk og gripe inn om nødvendig;
    det å passe på;
    det å verge (3 noe eller noen
    Eksempel
    • soldatene holdt vakt over ham;
    • hun sitter på vakt ved inngangen;
    • hunden stod på vakt mens de sov
  2. tidsrom da det holdes vakt (1, 1);
    Eksempel
    • døgnet er delt i seks vakter;
    • kan du ta siste vakt?
    • jeg går på vakt klokka åtte;
    • dr. Johnsen har vakt i kveld
  3. sted eller lokale der det holdes vakt
    Eksempel
    • melde seg i vakten
  4. person som holder vakt;
    Eksempel
    • de prøvde å snike seg forbi vakten;
    • de har satt ut vakter rundt hele bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasselig (og mistenksom) mot
    • vi må være på vakt mot forsøk på svindel