Bokmålsordboka
trøste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trøste | trøster | trøsta | har trøsta | trøst! |
| trøstet | har trøstet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trøsta + substantiv | trøsta + substantiv | den/det trøsta + substantiv | trøsta + substantiv | trøstende |
| trøstet + substantiv | trøstet + substantiv | den/det trøstede + substantiv | trøstede + substantiv | |
| den/det trøstete + substantiv | trøstete + substantiv | |||
Opphav
norrønt treysta, av traustBetydning og bruk
gi trøst;
Eksempel
- trøste noen i sorgen;
- hun trøstet dem så godt hun kunne
Faste uttrykk
- trøste seg medfinne trøst eller glede i
- finne en sjokolade å trøste seg med;
- trøste seg med at andre har verre problemer
- trøste seg tilfinne mot eller styrke til;
få seg til- trøste seg til å gå imot kongen