Artikkelside

Bokmålsordboka

trøst

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen trøsttrøstentrøstertrøstene
hunkjønnei/en trøsttrøsta

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, betydning fra tysk Trost, beslektet med II, III og IV tro

Betydning og bruk

(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg
Eksempel
  • gi, få trøst;
  • et trøstens ord;
  • en mager trøst;
  • det var da enda en trøst;
  • søke trøst i flaskatrøste seg med alkohol