Bokmålsordboka
trupp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trupp | truppen | trupper | truppene |
Opphav
av fransk troupe; samme opprinnelse som troppBetydning og bruk
gruppe av artister, ofte omreisende
Eksempel
- opptre med en kinesisk trupp;
- en trupp med dyr, akrobater og andre sirkusartister