Bokmålsordboka
troskyldighet, truskyldighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en troskyldighet | troskyldigheten | troskyldigheter | troskyldighetene |
| en truskyldighet | truskyldigheten | truskyldigheter | truskyldighetene | |
| hunkjønn | ei/en troskyldighet | troskyldigheta | troskyldigheter | troskyldighetene |
| ei/en truskyldighet | truskyldigheta | truskyldigheter | truskyldighetene | |
Betydning og bruk
Eksempel
- gjøre noe i all troskyldighet – uten å vite eller tenke over at det er galt