Bokmålsordboka
troskyldig, truskyldig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| troskyldig | troskyldig | troskyldige | troskyldige |
| truskyldig | truskyldig | truskyldige | truskyldige |
Opphav
egentlig ‘som skylder å vise troskap’Betydning og bruk
barnlig tillitsfull, ukritisk godtroende, naiv
Eksempel
- et troskyldig barn