Bokmålsordboka
trave 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trave | traver | trava | har trava | trav! |
| travde | har travd | |||
| travet | har travet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trava + substantiv | trava + substantiv | den/det trava + substantiv | trava + substantiv | travende |
| travd + substantiv | travd + substantiv | den/det travde + substantiv | travde + substantiv | |
| travet + substantiv | travet + substantiv | den/det travede + substantiv | travede + substantiv | |
| den/det travete + substantiv | travete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- løpe i trav (1, 1);til forskjell fra galoppere (1)
Eksempel
- hingsten travet opp til stallen
- ri i trav
Eksempel
- rytterne travet gjennom skogen
- gå uten et klart mål eller en klar retning;
Eksempel
- trave fram og tilbake;
- han travet hvileløst rundt i rommet
- gå raskt;
Eksempel
- trave forbi noen