Bokmålsordboka
teine
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en teine | teinen | teiner | teinene |
| hunkjønn | ei/en teine | teina | ||
Opphav
norrønt teina; av tein (1Betydning og bruk
- fiskeredskap i netting, spiler eller lignende med et rom med en traktformet åpning der hummer, krabbe, kreps eller lignende blir fanget;jamfør ruse (1
Eksempel
- trekke teiner;
- de satte teinene om kvelden
- som etterledd i ord som
- hummerteine
- spøkelsesteine