Bokmålsordboka
ruse 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ruse | rusen | ruser | rusene |
hunkjønn | ei/en ruse | rusa |
Opphav
fra lavtysk; opprinnelig trolig keltiskBetydning og bruk
fiskeredskap formet som en utspilt pose med traktformet åpning;
jamfør teine (1)