Bokmålsordboka
taue
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å taue | tauer | taua | har taua | tau! |
| tauet | har tauet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| taua + substantiv | taua + substantiv | den/det taua + substantiv | taua + substantiv | tauende |
| tauet + substantiv | tauet + substantiv | den/det tauede + substantiv | tauede + substantiv | |
| den/det tauete + substantiv | tauete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk towBetydning og bruk
dra (1), slepe (2, 1), særlig skip eller biler
Eksempel
- bilen måtte taues fra ulykkesstedet;
- Kystvakten tauer skipet mot land
Faste uttrykk
- taue bortfjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
taue inn (1)- politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
- taue inn
- fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
taue bort- kommunen må taue inn biler uten skilt
- bringe inn til politistasjonen;
anholde (1), pågripe- de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
- få fatt i;
fange (3, 2)- vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen