Bokmålsordboka
anholde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anholde | anholder | anholdt | har anholdt | anhold! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anholdt + substantiv | anholdt + substantiv | den/det anholdte + substantiv | anholdte + substantiv | anholdende |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- anholde en mistenkt