Artikkelside

Bokmålsordboka

ståke

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å ståkeståkerståkahar ståkaståk!
ståkethar ståket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
ståka + substantivståka + substantivden/det ståka + substantivståka + substantivståkende
ståket + substantivståket + substantivden/det ståkede + substantivståkede + substantiv
den/det ståkete + substantivståkete + substantiv

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

  1. støye, bråke (2, holde leven
    Eksempel
    • ungene ståket utenfor
  2. Eksempel
    • ha mye å ståke med