Bokmålsordboka
stirre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stirre | stirrer | stirra | har stirra | stirr! |
| stirret | har stirret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stirra + substantiv | stirra + substantiv | den/det stirra + substantiv | stirra + substantiv | stirrende |
| stirret + substantiv | stirret + substantiv | den/det stirrede + substantiv | stirrede + substantiv | |
| den/det stirrete + substantiv | stirrete + substantiv | |||
Opphav
norrønt stíraBetydning og bruk
se (stivt), glo;
jamfør nistirre
Eksempel
- hva er det du stirrer så på?
- stirre tankefullt framfor seg;
- stirre lengselsfullt etter noe(n)