Bokmålsordboka
glo 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glo | glor | glodde | har glodd | glo! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glodd + substantiv | glodd + substantiv | den/det glodde + substantiv | glodde + substantiv | gloende |
Opphav
norrønt glóa ‘gløde’; beslektet med glo (1Betydning og bruk
glane, stirre, kope
Eksempel
- de ble stående og glo på hverandre;
- hva er det du glor på?
- jeg synes det er ubehagelig å bli glodd på