Bokmålsordboka
stikke 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stikke | stikken | stikker | stikkene |
| hunkjønn | ei/en stikke | stikka | ||
Opphav
norrønt stik(k)aBetydning og bruk
Eksempel
- fyrstikke, tyristikke, trommestikke;
- kaste på stikka