Bokmålsordboka
skrustikke, skruestikke
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skruestikke | skruestikken | skruestikker | skruestikkene |
| en skrustikke | skrustikken | skrustikker | skrustikkene | |
| hunkjønn | ei/en skruestikke | skruestikka | skruestikker | skruestikkene |
| ei/en skrustikke | skrustikka | skrustikker | skrustikkene | |
Opphav
etter lavtyskBetydning og bruk
redskap av stål til å skru fast et arbeidsstykke i
Eksempel
- sitte som i en skrustikke – helt fast