Bokmålsordboka
smitte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smitte | smitter | smitta | har smitta | smitt! |
| smittet | har smittet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smitta + substantiv | smitta + substantiv | den/det smitta + substantiv | smitta + substantiv | smittende |
| smittet + substantiv | smittet + substantiv | den/det smittede + substantiv | smittede + substantiv | |
| den/det smittete + substantiv | smittete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk ‘skitne til’Betydning og bruk
- gjøre syk på grunn av smitte (1, 2)
Eksempel
- bli smittet av tuberkulose;
- han smittet hele familien
Eksempel
- hun er smittet av politisk fanatisme
- brukt som adjektiv:
- en smittende latter;
- smittende rytmer
- farge av;sette flekker
Eksempel
- malingen smitter av