Bokmålsordboka
smitte 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en smitte | smitten | smitter | smittene |
Opphav
lavtysk ‘flekk, smuss’Betydning og bruk
- (overføring av) sykdom
Eksempel
- utsette seg for smitte;
- smitten spredte seg med drikkevannet
- (dårlig) påvirkning, innflytelse
Eksempel
- samfunnet utsettes for åndelig smitte