Bokmålsordboka
beite 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beite | beiter | beita | har beita | beit! |
| beitet | har beitet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beita + substantiv | beita + substantiv | den/det beita + substantiv | beita + substantiv | beitende |
| beitet + substantiv | beitet + substantiv | den/det beitede + substantiv | beitede + substantiv | |
| den/det beitete + substantiv | beitete + substantiv | |||
Opphav
norrønt beita ‘få til å bite’Betydning og bruk
- om dyr: ete gress eller andre vekster på rot
Eksempel
- kua går og beiter
- la husdyr beite (3, 1)
Eksempel
- beite ungdyra hjemme
- bruke til beite (2, 2)
Eksempel
- beite enga