Artikkelside

Bokmålsordboka

begivenhet

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen begivenhetbegivenhetenbegivenheterbegivenhetene
hunkjønnei/en begivenhetbegivenheta

Uttale

bejiˊvenhet

Opphav

etter tysk Begebenheit, opprinnelig ‘det som skjer’; jamfør begi

Betydning og bruk

noe som skjer;
betydningsfull hendelse
Eksempel
  • en lykkelig begivenhet;
  • en historisk begivenhet;
  • ha store begivenheter i vente;
  • avvente begivenhetenes gang;
  • la oss ikke foregripe begivenhetenes gang