Bokmålsordboka
begi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å begi | begir | begabegav | har begitt | begi! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| begitt + substantiv | begitt + substantiv | den/det begitte + substantiv | begitte + substantiv | begiende | 
Uttale
bejiˊOpphav
fra lavtyskFaste uttrykk
- begi seg
- dra av sted;
reise- begi seg i vei;
 - begi seg ut på en reise;
 - begi seg inn i det ukjente
 
 - i overført betydning: våge seg på;
gi seg i kast med- aksjehandel vil jeg nødig begi meg ut på;
 - hun ville ikke begi seg inn på spekulasjoner