Bokmålsordboka
begeistring
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en begeistring | begeistringen | begeistringer | begeistringene |
| hunkjønn | ei/en begeistring | begeistringa | ||
Uttale
begæiˊstringOpphav
av begeistreBetydning og bruk
Eksempel
- vekke begeistring;
- begeistringen etter konserten var enorm;
- forslaget ble møtt med begeistring;
- jeg kan styre min begeistring