Artikkelside

Bokmålsordboka

begeistre

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å begeistrebegeistrerbegeistrahar begeistrabegeistr!begeistre!
begeistrethar begeistret
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
begeistra + substantivbegeistra + substantivden/det begeistra + substantivbegeistra + substantivbegeistrende
begeistret + substantivbegeistret + substantivden/det begeistrede + substantivbegeistrede + substantiv
den/det begeistrete + substantivbegeistrete + substantiv

Uttale

begæiˊstre

Opphav

av tysk begeistern, opprinnelig ‘beånde’

Betydning og bruk

gjøre oppglødd;
fylle med beundring og glede
Eksempel
  • ha evne til å begeistre tilhørerne sine