Bokmålsordboka
ryke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ryke | ryker | røkrøyk | har røket | ryk! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
røken + substantivrøket + substantiv | røket + substantiv | den/det røkne + substantiv | røkne + substantiv | rykende |
Opphav
norrønt rjúkaBetydning og bruk
- sende ut røyk
Eksempel
- det ryker fra pipa;
- ovnen ryker
- som adjektiv i presens partisipp:
- rykende ruiner
- i overført betydning:
- være så dum at det ryker av en
- som adjektiv i presens partisipp:
- et rykende fat;
- rykende fersk – helt fersk
Eksempel
- være så varm at det ryker av en
Eksempel
- rykende fokk
- brekke, briste, gå i stykker
Eksempel
- tauet, koppen røk (sund);
- det vennskapet vil ryke
Faste uttrykk
- ryke uklarbli uvenner