Bokmålsordboka
rumpe
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rumpe | rumpen | rumper | rumpene |
| hunkjønn | ei/en rumpe | rumpa | ||
Opphav
uvisst opphavBetydning og bruk
Eksempel
- jeg datt på rumpa;
- vrikke på rumpa
Eksempel
- en bukse med hull på rumpa
- som etterledd i ord som
- kurumpe
- rotterumpe
Faste uttrykk
- sitte på rumpavære passiv