Bokmålsordboka
kurumpe
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kurumpe | kurumpen | kurumper | kurumpene |
| hunkjønn | ei/en kurumpe | kurumpa | ||
Betydning og bruk
rumpe (3) eller hale på ku