Bokmålsordboka
plett 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en plett | pletten | pletter | plettene |
Betydning og bruk
Faste uttrykk
- på plettenpå rett sted og til rett tid
- uten plett og lyteperfekt, feilfri
- konserten ble gjennomført uten plett og lyte