Bokmålsordboka
skamplett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skamplett | skampletten | skampletter | skamplettene |
Betydning og bruk
vanærende stempel på noens navn, rykte eller ære;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skamplett | skampletten | skampletter | skamplettene |