Bokmålsordboka
pepper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pepper | pepperen | peppere | pepperne |
| peprer | peprene | ||
Opphav
norrønt piparr; gjennom latin og gresk , fra et indoarisk språkBetydning og bruk
- plante i slekta Piper med små, bærlignende steinfrukter med brennende smak
- krydder med sterk, brennende smak, særlig av fruktene fra pepper (1)
Eksempel
- krydre med salt og pepper;
- malt pepper;
- ha hel pepper i fårikålen
- i overført betydning: kritikk, skjenn, refs
Eksempel
- de fikk mye pepper for håndteringen av saken
Faste uttrykk
- dit pepperen grorlangt bort;
pokker i vold - hvit peppermildt krydder av modne frukter av Piper nigrum
- rød pepperkrydder av kajennepepper
- spansk pepper
- svart pepperskarpt krydder av umodne frukter av Piper nigrum