Bokmålsordboka
balansere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å balansere | balanserer | balanserte | har balansert | balanser! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| balansert + substantiv | balansert + substantiv | den/det balanserte + substantiv | balanserte + substantiv | balanserende | 
Uttale
balanseˊre eller balangseˊreOpphav
av balanseBetydning og bruk
- holde, være i likevekt;veie jevnt
Eksempel
- balansere en stang på fingeren;
 - balansere på et gjerde;
 - balansere en skålvekt
 
 - vise samsvar mellom debetsiden og kreditsiden i et regnskap
Eksempel
- få regnskapet til å balansere
 
 - brukt som adjektiv: saklig, nøktern, likevektig;godt tilpasset
Eksempel
- en balansert person;
 - en balansert framstilling av en sak;
 - et balansert kosthold