Bokmålsordboka
nøktern
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | |
| nøktern | nøkternt | nøkterne | nøkterne | 
Opphav
fra tysk , opprinnelig ‘som skjer tidlig om morgenen’, trolig fra latin nocturnus ‘nattlig’Betydning og bruk
Eksempel
- en nøktern person;
 - hun er nøktern og praktisk
 
Eksempel
- en nøktern framstilling av en sak
 
Eksempel
- han holdt seg nøktern i to uker