Artikkelside

Bokmålsordboka

nykke 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen nykkenykkennykkernykkene
intetkjønnet nykkenykketnykkanykkene

Opphav

fra tysk eller lavtysk ‘ondskap, plutselig støt’

Betydning og bruk

forskrudd idé;
Eksempel
  • vi må plukke av henne disse nykkene;
  • han er full av nykker