Bokmålsordboka
innfall
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et innfall | innfallet | innfall | innfallainnfallene | 
Opphav
av inn (2Betydning og bruk
- tanke eller idé som kommer brått på;påfunn, innskytelseEksempel- ha mange snodige innfall;
- et lykkelig innfall
 
- inntrenging i eller angrep mot et område med våpenmaktEksempel- fienden gjorde stadige innfall bak våre linjer
 
- det at noe, for eksempel lys, faller innEksempel- redusert innfall av lys på netthinnen