Bokmålsordboka
nybygger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nybygger | nybyggeren | nybyggere | nybyggerne |
Betydning og bruk
- nybygger (1) som bosetter seg et sted som hovedsakelig eller opprinnelig er bebodd av en annen folkegruppe;
Eksempel
- norske nybyggere i Amerika;
- urbefolkningen ble fortrengt av nybyggere