Bokmålsordboka
-mess, -messe
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en -mess | -messen | -messer | -messene |
| en -messe | ||||
| hunkjønn | ei/en -mess | -messa | ||
| ei/en -messe | ||||
Opphav
samme opprinnelse som messe (1Betydning og bruk
etterledd i navn på kirkelige festdager fra katolsk tid, særlig til minne om helgener;
i ord som kyndelsmess og mikkelsmess