Artikkelside

Bokmålsordboka

messe 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen messemessenmessermessene
hunkjønnei/en messemessa

Opphav

norrønt messa, av middelalderlatin missa; av latin mittere ‘sende’, trolig av sluttordene i den katolske messe: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlingen) er sendt bort’

Betydning og bruk

  1. gudstjeneste med nattverd
    Eksempel
    • gå til messe
  2. (vekselsang mellom prest og menighet i) protestantisk gudstjeneste
  3. musikkverk med utgangspunkt i den faste teksten i en messe (1, 1)