Artikkelside

Bokmålsordboka

mak

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen makmakenmakermakene
intetkjønnet makmaketmakmakamakene

Opphav

norrønt mak ‘gjøremål, mellomværende’, av lavtysk (ge)mak ‘høvelig’; beslektet med make (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • sitte i mak

Faste uttrykk

  • i ro og mak
    rolig, langsomt