Bokmålsordboka
mak
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mak | maken | maker | makene |
| intetkjønn | et mak | maket | mak | makamakene |
Opphav
norrønt mak ‘gjøremål, mellomværende’, av lavtysk (ge)mak ‘høvelig’; beslektet med make (1Betydning og bruk
Eksempel
- sitte i mak
Faste uttrykk
- i ro og makrolig, langsomt