Bokmålsordboka
makelighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en makelighet | makeligheten | makeligheter | makelighetene |
| hunkjønn | ei/en makelighet | makeligheta | ||
Betydning og bruk
det å være makelig;