Bokmålsordboka
lære 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en lære | læren | lærer | lærene |
hunkjønn | ei/en lære | læra |
Opphav
av lavtysk lere; jamfør lære (3Betydning og bruk
- fastsatt, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjent yrkesutdanning
Eksempel
- gå ett år på skole og to i lære
- som etterledd i ord som
- bakerlære
- håndverkslære
- malerlære
- framstilling av og utgreiing om et emne;fag, vitenskap
Eksempel
- gerontologi er læren om alderdom og aldring
- som etterledd i ord som
- helselære
- rettslære
- samfunnslære
Faste uttrykk
- gå i lærevære lærling
- liv og læredet en gjør, og det en sier en bør gjøre;
teori og praksis- hos han er det langt mellom liv og lære