Bokmålsordboka
morallære
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en morallære | morallæren | morallærer | morallærene |
| hunkjønn | ei/en morallære | morallæra | ||
Betydning og bruk
lære om hva som er rett og galt;